Sjølv om det i desse dagar ikkje er heilt politisk korrekt, melder likevel tillitssau Oddveig om at flokken på Fjellet er rasegodkjent.

Oddveig kan fortelje at alle søyer og vêrar har vore gjennom ei grundig undersøking utført av dyktige kontrollørarar frå Landslaget for gammalnorsk spælsau.

100% rasegodkjent

– Vi har fått målt lengda på spælen (halen, journ. anm.), lengda på overull og underull. I tillegg har hovudet, øyre og bein blitt grundig saumfarne, fortel tillitssauen.

Flokken på Fjellet tel i skrivande stund 34 søyer og fire vêrar.

– Og alle desse er no rasegodkjente. Så no kan eg seie at eg er tillitssau for ein 100% rasegodkjent saueflokk, opplyser den stolte tillitssauen, som ikkje vil uttale seg om kva sanksjonar som venta dei to søyene som ikkje vart godkjent.

Kontroll på dugnad

Det er Landslaget for gammalnorsk spælsau som er ansvarleg for rasegodkjenninga. Dei siste åra har kontrollørane lagt ned ein stor dugnadsinnsats over heile landet. To av dei er Dagmar Falkenstein og Monica Kipperberg, som stod for kontrollen av dyra på Fjellet.

Dei to kontrollørane har sjølv gammalnorsk spælsau, og kjenner rasen godt. Då kan sauen.no avsløre at Fjellaren vart svært kry då kontrollørane skrytte litt av flokken. Tillitssau Oddveig seier at Fjellaren berre må halde beina godt på jorda, for her er det vêrar og søyer som har gjort jobben.

Kontrollørane til Landslaget reiser ofte langt for å kontrollere saueflokkar rundt om i landet. Dagmar Falkenstein og Monica Kipperberg  seier at sjølv om det kan bli lange dagar, så er det ein jobb dei likar, då dei får møte nye menneske og helse på mange trivelege saueflokkar.

Rasegodkjenning. Dagmar Flakenstein (f.v.), Monica Kipperberg, Fjellaren og Alma.

Rasestandard

Sauene på Fjellet har heilt sidan oppstarten i 2010 arbeidd etter rasestandardane til Landslaget for gammalnorsk spælsau. Etter at dyra no også har gått gjennom ein ekstern kontroll vert dyra ståande med låst rasekode i Sauekontrollen. Det betyr at lamma til desse dyra no vert automatisk rasegodkjent i Sauekontrollen.

Rasestandard for gammalnorsk spælsau:

  • Gammalnorsk spælsau innehar egenskaper som godt morsinstinkt, lette lamminger, god melkeevne, godt utviklet flokkinstinkt, hardførhet og at rasen er lettbeint og kjapp. Disse egenskapene bør ivaretas på lik linje med eksteriør.
  • Den norske populasjonen av Gammalnorsk spælsau har i utgangspunktet et genetisk mangfold som ønskes ivaretatt. Innslag av andre saueraser skal ikke forekomme i rasen.
  • Kropp: Både høye og lave, kompakte eller langstrakte dyr godtas. Felles er at ryggen har en strak overlinje.
  • Rasen er fra gammelt av en lett sauerase, det vil si at sauene skal være mindre i vekt enn de moderne sauerasene.
  • Bena skal være rettstilte, ikke for grove med korte, strake koder.
  • Både værer og søyer kan være horna eller kolla.
  • På væren skal det være tydelig vridning på hornene ved hornfestet, hornspissene skal peke utover og det skal være god bredde mellom spissene. Selve hornet skal ha en tydelig trekantet form spesielt på værene og ha en slik fasong at det ikke går inn i kjeven eller hodet. De skal ikke være deformerte eller dårlige på annen måte.
  • Sauene skal ha kort hale (spæl) som ikke bør være over 13 cm målt fra halefestet (helst uten ullhår), maks 15cm.
  • De skal ha kronelokk, små ører og våkent blikk.
  • Alle varianter i dyrenes farge (svart, blått, brunt, lys brunt, hvitt, hvite avtegn i hode og på kroppen) ønskes ivaretatt i populasjonen. Sjeldne og gamle fargemønster som grelet og viltfarge bør bevares.
  • Det må være tydelig forskjell mellom bunnull og dekkull. Bunnulla skal være ca en tredjedel så lang som dekkulla. Lengden av ulla skal være minst 17 cm over krysset og ellers over 20 cm. Ulla skal ha god glans og ikke være filta. Bunnulla skal ikke ha spenst. (Landslaget for gammalnorsk spælsau)

Sjå alle søyene her